mandag 12. april 2010

Symbolsk Drama

Når jeg leser eller hører ordet drama, tenker jeg nesten umiddelbart på en sjangertype. Ordet drama brukes som en sjangerbetegnelse på både teaterforestillinger, filmer, TV programmer, radioteater og bøker, og er såkalte dramatiske verker. Bortsett fra bøker som opprinnelig kun var ment for lesing, er kalt for lesedrama. Eksempler på lesedramaer er Henrik Ibsens Peer Gynt og Goethes Faust.

Drama er en veldig viktig kulturell ytringsform for oss mennesker. Det å kunne få uttrykke seg gir en slags befriende følelse. Vi mennesker har alltid og vil alltid ha behov for å uttrykke oss. Men hvordan vi uttrykker oss avhenger av blant annet av hvilken kultur og religion vi har. Drama som er en måte å uttrykke seg på har sitt opphav og utgangspunkt i religiøse seremonier. Mennesker har i de fleste religioner oppgjennom historien forsøkt å imitere guder og andre overnaturlige krefter med bruk av sang, dans og drama for å prøve å påvirke dem. Disse religiøse teaterspillene har fremdeles en høy status for forskjellige kulturer rundt om i verden i dag. Eksempelvis er det klassiske japanske Noh-dramaet, hvor repertoaret normalt sett har fokus på historiske og religiøse fortellinger, et meget godt eksempel på hvordan religion og kultur virker på hverandre. Dramaet har sine røtter i den buddhistiske religionen og er formet av den japanske kulturen.








En typisk noh scene->




Et Noh-drama er et musikalsk drama som blir framført bare av mannlige skuespillere. Det vil si at selv kvinneroller blir spilt av menn. Måten dette framstilles på er med bruk av noh-masker. Forskjellige typer masker symboliserer forskjellige typer roller, også kjønn, alder og arter.



Forskjellige kulturer har også forskjellige tolkninger på diverse symboler og symbolbruk. For eksempel kan farger som symboliserer ting, ha ulik betydning. Rødt kan symbolisere kjærlighetens og lidenskapens farge, men den kan også symbolisere fare. Men på tross av forskjellene er fargene fremdeles noe av det mest universelle vi har. Farger er viktige faktorer i dramatiske spill. Bruken av farger er med på å skape den rette stemningen som dramaet er ute etter å gi. Er det en tragedie gir gråe og dystre farger den rette følelsen, i motsetning til i en komedie hvor man vil foretrekke lystige og sterke farger for å få rett følelse. I drama kommer fargene i form av klær, gjenstander og kulisser. Klær, eller kostymer, har en viktig symbolsk funksjon. I Noh-dramaet blir for eksempel kostymene til hver enkelt skuespiller rikelig prydet og er full av symbolske meninger. Spiller man en rolle som tordengud kommer kostymet til å være prydet av sekskanter, men spiller man en slange blir kostymet dekorert med trekanter som skal symbolisere skjell. Kostymene gir klare signaler om hva slags rolle den enkelte spiller og fargene er med på å forsterke dette og synliggjøre symbolene mer. Dette med sekskantene er et utmerket eksempel på hvordan ulike kulturer har forskjellige tolkninger på like symboler. For noen fra vesten vil en sekskant rett og slett symbolisere en sekskant, mens den i Japan symboliserer en tordengud.


















Det er ikke bare kostymene og fargene som har symbolske meninger, rekvisittene har også det. For eksempel det å bruke den samme gjenstanden til å illustrere forskjellige ting er en veldig vanlig symbolbruk. I Noh-dramaet bærer alle skuespillerne en vifte uansett hvilken rolle de har. Denne viften blir ofte brukt som en erstatning for et sverd eller et lignende våpen. Selv om man ser og vet at det er en vifte godtar man fort at det er et sverd hvis det blir brukt på den måten et sverd brukes. Altså bruker man sverdets kjennetegn til å symbolisere at denne viften nå er et sverd. Det samme gjelder for skuespillerne. Hvis en og samme person har to roller og skiller dem fra hverandre ved å bruke hatt i den ene rollen og slips i den andre, er det ikke vanskelig å forestille seg at det er to forskjellige roller man har med å gjøre.

All symbolbruken som er nevnt ovenfor er en form for kommunikasjon. For et drama er kommunikasjon helt nødvendig, og da tenker jeg ikke bare på den verbale formen. Kroppsspråket, kostymene, kulissene, fargene, alt dette er med på å skape et helhetlig bilde av hvordan vi skal oppfatte et stykke. Er det en tragedie eller en komedie? Eller er det en blanding av begge? Svaret ligger i måten det hele blir framstilt på, og det er dette som er kommunikasjonens kunst.

Som en liten avrunding kan vi altså konkludere med at det er mye symbolbruk i et drama. Symboler i form av farger, kostymer, rekvisitter, kulisser osv… Og alt dette er med på å utgjøre et drama. I tillegg er disse symbolene en form for kommunikasjon, og det er en artig tanke. For mennesker er det å uttrykke seg ved hjelp av symboler noe vi har benyttet i lang, lang tid, og dramaet er da en av måtene og uttrykke disse symbolene på.

Kilder
Wikipedia 1:
http://en.wikipedia.org/wiki/Noh
12.04.2010
Det Store Norske leksikon:
http://www.snl.no/drama
12.04.2010
Wikipedia 2:
http://no.wikipedia.org/wiki/Drama
12.04.2010
Medie Møter, Dag Asbjørnsen/m.fl.