Det samiske språk

Samisk, naturens språk. Et språk som kan beskrive naturen like godt som et alminnelig kart kan. Språket er rikt på ord som har med beskrivelse av natur å gjøre, med mange topografiske ord og uttrykk. Det har vært avgjørende for samisk levesett og kunne avgi en nøyaktig beskrivelse av terrenget, været, snøen o.l. i og med at de lever så tett på naturen som de gjør.

Det samiske språket hører til den finsk-ugriske gruppen som også inkluderer finsk, ungarsk, mordvinsk, syrjensk og estnisk. Språkgruppen er utbred nord i Norge, Sverige, Finland og på Kolahalvøya i Russland. Det er 9 dialekter, men siden flere av dialektene ligger så nært opp til hverandre, er det bare omtrent halvparten som er brukerspråk. Man deler også språket opp i 3 hoveddialekter; sør-, nord-, og østsamisk. Sørsamisk inkluderer sørsamisk og umesamisk, nordsamisk inkluderer pitesamisk, lulesamisk og nordsamisk, og østsamisk inkluderer enaresamisk, skoltesamisk, kilidinsamisk og tersamisk. Disse dialektene er så forskjellige at de kan regnes som 3 forskjellige språk. Det er registrert at omtrent 23 000 samer snakker de ulike språkene. De vanligst brukte språkene er lulesamisk, nordsamisk og sørsamisk. Det er også disse språkene som blir brukt skriftlig.

I overkant av 100 000 mennesker som beregnes som samer, er det bare 15% som benytter et samisk skriftspråk og kun 30% som kan snakke et samisk språk. Dette er nok et resultat av nordmennenes forsøk på å fornorske samene opp gjennom tidene. De tvang samene til å lære et nordisk språk som norsk eller svensk, og forbød dem å snakke (og lære) samisk på skolene. Det ble så ille at samene skammet seg over hvor de stammet fra, og mange nektet til og med at de var same. Det samiske folket sliter ennå etter fornorskningsforsøkene de ble påført den gangen. Dette gikk som sagt kraftig ut over språket deres, og det var ikke før i 1992 at samisk og norsk ble sidestilt som likeverdige språk. Det vil si at samene har rett til å bruke samisk språk i kontakt med offentlige organer i samisk forvaltningsområde (samisk språklov kap.3).

Den samiske språkloven hører til en relativ ny historie, og selv om vi kan si at samene i dag har fått et mye bedre vilkår for å kunne bruke sin egen kultur, er det fremdeles ting som kan forbedres. I fredags utgaven (22. januar 2010) av lokal avisa, Nord Salten, står det at; ” Sametingsrådet mener et idrettsannlegg er blant tiltakene som vil bidra til å sikre både bosetting og språk- og kulturutvikling i det lulesamiske området, og gir 400 000 kroner til kunstgressbane på Drag.” Det er slike tiltak som er med på å forbedre vilkårene til den samiske kulturen. Videre står det; ”Vedtaket er gjort med det overordnede mål å sikre bosetting, næringsutvikling og gode offentlige servicetilbud til befolkningen… Bakgrunnen for tilsagnet er utviklingsprosjektet for det lulesamiske området med særlig fokus på Drag- og Musken-samfunnet og er en del av samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Nordland fylkeskommune”. Med et slikt vedtak forbedrer man ikke bare bosettingen, men også språket.

En annen artikkel som viser til et godt tiltak for å bevare det samiske språk, er noe som mange av oss tar for gitt. Artikkelen lyder som følgende: ”En ’revolusjon’ for lulesamisk språk, ble det sagt da det aller første dataspillet på lulesamisk ble lansert tirsdag… Det ble en merkedag og ei storhending. Og sjelden har vel foreldre sett så mye fram til at ungene drar et nytt dataspill inn i huset… - Lulesamisk er et sårbart språk, alle gode tiltak tas imot med glede. For språket vårt er dette nærmest en ”revolusjon” å regne at vi i dag har fått det aller første dataspillet med lulesamiske stemmer”.
Dette sier litt om hvor stor forskjell det er på disse sidestilte språkene, selv i dag. Ting som vi tar som en selvfølge, for eksempel dataspill på eget morsmål, må samene kjempe frem for og få. Men hendelser som dette forsterker samespråkets tilstedeværelse i dagens samfunn.










Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Samiske_spr%C3%A5k
http://www.karasjok.kommune.no/document.aspx?uid=399&title=Samisk+spr%C3%A5k
http://www.samitour.no/norsk/9-1-historie.html#11
http://www.lovdata.no/all/tl-19870612-056-003.html